En av de beste kokebøkene jeg har “lest” er skrevet av Nigel Slater. Han er en forfatter som lager mat, og en kokk som skriver. Boken heter ‘Appetite‘, og han har noen avsnitt som jeg kunne ha skrevet selv. Bortsett fra at jeg ikke er like flink til å skrive – eller lage mat. Avsnittet begynner slik:
Ikke tro at du må lage mat hver dag.
Og Nigel Slater (Kan jeg si Nigel? Det går vel fint?) fortsetter:
“Det går fint å leve på hjemmelaga suppe og brød”.
Nå er jeg ikke så flink til å lage godt brød, så jeg opfattet det instinktivt som “det går fint å leve på hjemmelaga suppe, og brød” – det har Maria og meg trossalt gjort i minst et halvt år da vi akkurat hadde flyttet til Norge og ikke hadde så mye penger (strengt tatt levde vi vel av luft og kjærlighet i tillegg til hjemmelaga suppe, og brød).
For ordets skyld: forskjellen er at man i det ene tilfelle lager suppen selv, og kjøper brødet; i det andre tilfellet lager man både suppen og brødet selv. Men å lage brød tar meg lang tid, for ordets skyld altså.
Hans “oppskrift” for å lage brukbar mat hjemme er å bruke ingrediensene og følelsene vi har. Det er det vi gjør som regel, og det er bare å innrømme det tror jeg.
Det er mye i boken som jeg har tatt til meg – eller kanskje rettere sagt: som jeg nå kan bruke som unnskyldning (en logical fallacy kjent som “appeal to authority”). Det viktigste jeg har lært står på forsiden, og har ført til at jeg kun har saumfart boken i en fei. Jeg må si jeg var litt fornøyd da jeg kjente igjen mange varer på bildene: det så ikke ulikt ut kjøkkenet mitt.
Så har du muliget: sjekk boken på Bokkilden eller f.eks. Amazon. Du får sikkert tak i den brukt, og du får sikkert tatt den i bruk.
Bon Appetite.