Ungdom i Oppdrag (ywam) er en organisasjon med apostolisk kall. Organisasjonen er ikke noe menighet og er heller ikke tenkt å være det.
Noen tanker rundt det, etter et innlegg fra vår venn Raymond Billy som jobber ved YWAM Ships, Kona, Hawaii.
Vi har vært så heldige å kunne jobbe i Ungdom i Oppdrag (UiO) i noen år nå.
UiO og lignende organisasjoner har en egen funksjon i Guds rike, men de er ikke noe erstatning for menighetene. Loren Cunningham (grunnleggeren av UiO) hadde nok ikke annen hensikt for UiO enn å hjelpe folk å oppdage den apostoliske siden av sin tjeneste.
- Menigheter er tenkt å disippelgjøre lokale troende, for å få en lokal innvirkning av evangeliet. UiO-baser har ikke fokus på disippelgjøring av lokale kristne; staben på UiO-baser består som regel av en god blanding hvorav få fra lokalsamfunnet eller med tanke å bo i distriktet resten av livet. Basene er som regel springbrett for andre tjenester.
- Menigheter er finansiert av lokale troende for lokal innvirkning. Kristne støtter menighetene der de har sin åndelige tilhørighet og der de vokser selv. UiO-stab er ofte finansiert av troende som bor i andre byer eller land, og disse folk er ikke direkte tjent med det (3. Johannes 1; Filipperne 4).
- Menigheters pastorer og eldste “våker over sjelene deres og skal en gang avlegge regnskap” (Hebr. 13). Det ansvaret ligger fremdeles hos de eldste i menigheten man tilhører, også når man er UiO stab.
- UiO er internasjonal og interdenominasjonell og (dermed) per definisjon ikke en menighet. At det finnes forskjellige trossamfunn er i hovedsak fordi det finnes forskjellige oppfatninger om kirkestyre og sakramenter. UiO har ikke som mål å samle folk rund en felles forståelse, men inviterer i stedet folk å beholde sine perspektiv mens de samarbeider om å få proklamert evangeliet globalt.
Det viktigste man kan spørre seg selv er hvorfor noen skulle ønske at UiO skal være menighet. Det er forskjellige kall i Guds rike og UiO har et apostolisk, ikke ekklesiologisk, kall. Det er godt å forstå sitt kall og tilhørende ansvar, og ikke blande dette.
Kong Ussia, kongen av Juda på 800 f.Kr., ønsket seg også prestenes tjeneste, og Gud irettesatte ham for det (2. Krønikebok 26).